Fiat Lux. Fjottus Luxus. Luksus, fjott. Caroline inviterer til konkurranse igjen, og som vanlig tenkte jeg den forferdelige tanken, at det er så mye styr å melde seg på. Men er det det? Når du kan vinne en CEWE Fotobok til en verdi av 300,- fra Japan Foto?
Nei. Til nå har konkurransene hennes, med denne flotte premien, fått laber respons. Jeg skjønner det godt hvis hun feller en tåre eller to, og nå sier det snart stopp hvis ikke de og jeg og du legger av seg og meg og deg latskapen og deltar, slik at de og jeg og du kan vinne denne flotte boken som de og jeg og du kan putte deres og mine og dine bilder i og se på dem når både de og jeg og du vil, eller gi dem bort til hvem det måtte være. Besøk bloggen, og delta du også! Alt man trenger å gjøre er å linke litt her og der, skrive noen ord og trykke på et par knapper.
For det er latskap vi snakker om, når så få melder seg på en konkurranse med så enkle premier og en så bra premie. Det kalles luksus, din fjott.
Fiat Lux, sa Gud. Og det ble både fiat og lux.



Haha, for et artig skrevet innlegg!
Når jeg leste overskriften, trodde jeg først det var en av disse totalis falluris-snakkisene dine:D
Du er så innmari genial, vet du det? GENIAL.
Haha! Konge ordbruk!! Du skriver helt genialt..
[...] på bloggen min, for dere som ikke fått det med dere. Og i den anledning har Stian skrevet dette innlegget. Jeg synes det er fullkomment genialt! Pluss at det er jo mye sant i det han skriver, det [...]
Elektriske ladninger i en menneskehjerne… Mm.
Den verdenen du drømmer om, den er vi to om. Og jeg er jeg enig: Det er alltid noen som bare vil se alt brenne. Før (og i og for seg ennå) tenkte jeg mye på om å vende ryggen til samfunnet ville være måten å finne en plass jeg trivdes med. Jeg kom ikke frem til noen konklusjon annet enn at jeg er villig til det om det er det som viser seg å være nødvendig til slutt. Om ikke annet enn fordi at jeg altfor ofte blir flau over å være menneske, over alt det grusomme vi gjør, over å bo i vesten, over å være så bortskjemt som de aller fleste i Norge jo er.
Ikke beklag deg, vær så snill. Det finnes ikke bedre kompliment enn en slik kommentar. De får meg dessuten til å tenke minst like mye som det du sier at mine tekster får deg til å gjøre. Og tusen takk, det gjør meg glad!
Det er noe med de åpningene, ja. Jeg elsker når forfattere klarer å gripe deg fullt og helt gjennom hele boka. det er så mye bra der ute. Det her er forresten en blogg som jeg gjerne oppdaterer litt oftere.
SV: Mange, mange takk! Det var kjempegodt å høre!