bg
footer

30/07/2010

Et stykke filmreklame

Filed under: Film — Naitzel @ 10:28

Noe av det beste jeg vet, er å klikke meg enn på Youtube, plugge inn høreproppene og stille inn volumet på min kjære mac. Så stiller jeg meg selv det samme spørsmålet: Stian, hvilken trailer skal vi se i dag?

Ja, jeg elsker å se på filmtrailere. Vel, liker det i alle fall over middels godt. Så godt, at opplevelsene mine med filmtrailere kan likestilles med de opplevelsene jeg har med filmer i sin helhet.

Jeg kjenner en god trailer når jeg ser en. Den må overraske meg. Og den skal inneholde storslagen musikk. Og en setning som fester seg. Bare en kort linje. En hook (eller hooker, som jeg så feilaktig skrev på engelsktentamen i andreklassen, da jeg påsto at «Al Gore is very good with hookers» (engelsklæreren kommenterte ikke annet enn et smilefjes)). Og mens jeg kastes mellom raske kameravinkler, øker musikken i intensitet, før den avsluttes i sin største storslagenhet.

Her er noen eksempler på bedre trailere jeg kan se hundrevis av ganger uten å bli lei. Hvis dere ikke orker å se alle, anbefaler jeg den siste, som er det aller beste eksempelet på hvordan man snekrer sammen en god og overraskende trailer, samtidig som den ubestridelig oppfyller alle forventinger en potensiell seer måtte ha.

29/07/2010

Syv avsnitt til den som måtte høre etter

Filed under: Deprimert,Drømmer,Fremtiden — Naitzel @ 00:38

For det første: Jeg er sliten. I over en måned, nesten hver dag, har jeg jobbet i minst syv timer. Noen ganger ti. Noen ganger flere. Sommerferie er virkelig ikke ferie for meg. Det er slitsomt å jobbe på en café der 70 mennesker skal ha middag hver dag.

For det andre: Jeg sitter her og tenker. Følger halvveis med på en dokumentar om Josef Mengele. (For en mann.) Søsteren min sitter i den forferdelige onepiecen sin som jeg blir mer og mer lei av å se på. Oljehoreonkelen min drikker vin. Som vanlig.

For det tredje: Jeg sitter fast i boken min. Raymond Lille vet ikke at han er forelsket i Elise Kallestad, og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal si det til ham, uten at det blir pinlig.

For det fjerde: Leser en del om Albert Aabergs miserable voksenliv. Synes boken er litt tom. Men det kommer seg vel.

For det femte: Det er ikke lenge igjen til jeg skal forlate dette stedet. Forlate livet mitt, slik jeg kjenner det. Det er litt skummelt. Men også litt spennende.

For det sjette: Når jeg tenker meg om, er det virkelig lenge siden jeg har smakt pepsi max. Trodde aldri det skulle skje, men avhengigheten min er borte. Nå er det bare en brus jeg har et ekstra godt øye til.

Og sist, jeg trenger deux ex machina.

23/07/2010

Fjottus Luxus

Filed under: Konkurranse — Naitzel @ 01:17

Fiat Lux. Fjottus Luxus. Luksus, fjott. Caroline inviterer til konkurranse igjen, og som vanlig tenkte jeg den forferdelige tanken, at det er så mye styr å melde seg på. Men er det det? Når du kan vinne en CEWE Fotobok til en verdi av 300,- fra Japan Foto?

Nei. Til nå har konkurransene hennes, med denne flotte premien, fått laber respons. Jeg skjønner det godt hvis hun feller en tåre eller to, og nå sier det snart stopp hvis ikke de og jeg og du legger av seg og meg og deg latskapen og deltar, slik at de og jeg og du kan vinne denne flotte boken som de og jeg og du kan putte deres og mine og dine bilder i og se på dem når både de og jeg og du vil, eller gi dem bort til hvem det måtte være. Besøk bloggen, og delta du også! Alt man trenger å gjøre er å linke litt her og der, skrive noen ord og trykke på et par knapper.

For det er latskap vi snakker om, når så få melder seg på en konkurranse med så enkle premier og en så bra premie. Det kalles luksus, din fjott.

Fiat Lux, sa Gud. Og det ble både fiat og lux.

21/07/2010

A life on earth

Filed under: Beretninger,Bilder,Fremtiden,Lykkelig,Skildringer,Tanker — Naitzel @ 00:18

Jeg tenker ofte på fremtiden. Det er så spennende å forestille seg hvordan livet vil bli! Spesielt hvis man har så mange planer og ambisjoner som meg.

Men noen ganger er det minst like spennende å tenke på fortiden og hva den har bragt med seg. De viktige hendelsene som formet den du er i dag. Det er da jeg tar frem den store boken min eldre søster laget til konfirmasjonen min (en større feil jeg begikk). Boken er full av morsomme glimt fra livet mitt, som hun så fint formulerte det i forordet.

Jeg ble født klokka 08.26 på morgenen den attende februar i det herrens år 1991. Samme morgen hadde den irske terrorgruppen IRA sprengt et par bomber på togstasjonene i London, blant andre den til bjørnen Paddington Brun. En helt vanlig mandag, med andre ord. Noen timer senere og noen km lenger sør ble også en jente ved navn Anette født, som jeg tilfeldigvis skulle havne i samme klasse som da jeg begynte på videregående.

Jeg var 51 cm lang og 3930 kg tung. Vet ikke om det er stort eller smått i babyverden, men slik var det i alle fall ifølge den sølvfargede plata vi har hengende på veggen i stua.

Jeg hadde tre eldre søsken, og storesøsteren min Linda måtte se seg nødt til å skulke skolen denne dagen fordi hun absolutt ville se meg så fort som mulig (hun var 14 år gammel). Jeg tror jeg var en blid gutt med godt polstrede bollekinn og kobberfarget hår. Nedenfor kan det se ut til at jeg likte å være ute også. Det er svært morsomt for meg å se at jeg også sitter på den senere så berømte rundsteinen, som ble sentral i historiene jeg skapte når jeg lekte sammen med vennene mine noen år senere (vi likte å lage intrikate plot før vi begynte å leke).

Men å ri på en kalv, det var ikke like gøyalt. På bildet over er jeg ett og et halvt år gammel. Søsteren min ser derimot ut til å more seg stort.

Senere vokste jeg opp til å bli ganske vill og oppmerksomhetssyk. Hvis jeg ikke hadde den fulle oppmerksomhet, begynte jeg straks å lage noen merkelige lyder som minnet om den lyden Stig, den multihandikapede gutten på barneskolen laget, og da begynte alle straks å le og følge med på meg, meg og atter meg. Hvis ikke kunne de vente seg noen krokodilletårer og det som verre var.

Jeg tror Lofoten er et flott sted å vokse opp i, og spesielt ute på bygdene. Der er det bare sladredamene som er farlige, og de har ikke plaget meg noe særlig. Her har vi vakker natur og frie områder å utfolde oss i. For eksempel var det en dal like i nærheten av oss, der vi gutter pleide å leke krig, ettersom det var noen forlatte gårder i bunden av dalen som egnet seg godt som krigsområde. Vi pleide å dele oss i to grupper og starte i hver ende av dalen, også beveget vi oss ned mot gården og møttes der til skuddveksling. Det var alltid spennende å se hvem som vant gårdene til slutt.

Om sommeren var det fast rutine å reise rundt fjellet der en annen liten bygd ved navn Valberg lå. I Valberg hadde de en liten badestrand, og jeg tror det er på svabergene rundt stranda at bildet over er tatt, da jeg var fire år gammel. Som dere kan se var jeg svært opptatt av å følge badebuksemoten på den tiden.

Det var på samme tid jeg måtte begynne å dele oppmerksomheten med et nytt medlem av familien, lillesøster Karianne. Hun hadde det så travelt med å møte den spente storebroren at hun ble født i bilen, og dette var så oppsiktsvekkende at VG brettet det utover hele førstesiden sin og kalte søsteren min for Audine, ettersom pappa hadde en Audi. Jeg tror hele VG-affæren tok såpass knekken på oppmerksomhetssyke meg at jeg innfant meg i skyggen av babysøsteren min og ble etterhvert den stille og sjenerte gutten jeg har vært i de senere år.

Året etter kom vår første nevø, Adrian. Det var jo ikke så altfor stor aldersforskjell på oss, og jeg fant fort ut hvordan jeg kunne benytte dem begge til historiene mine (jeg hadde jo ikke lært meg å skrive dem ennå). Hvis jeg var trollmann, var de gnomene mine. Hvis jeg var oppdagelsesreisende i fremmede verdener, var de de to dumme assistentene mine. Hvis jeg var et grusomt monster som truet verdensfreden, var de menneskene jeg tok livet av på alle slags vis.

Etter hvert som nevø Adrian vokste opp ble vi bedre og bedre venner, og den dag i dag finner vi ofte på ting sammen, som for eksempel se på film eller spille PS3. Men ettersom han er 13 og jeg 19, og han fotballfriik, mens jeg mer er en slags skrivefriik, er vi ikke alltid på samme bølgegrad…

Interessen min for skriving oppsto da jeg bare for moroskyld skrev min første bok i syvende klasse. Men jeg tror den sakte men sikkert vokste i meg etterhvert som jeg utviklet meg, brukte fantasien min, ble lest for av mamma og leste selv.

Jeg savner barndommen litt. Så bekymringsløs og full av nye eventyr.

Men jeg tror ikke fremtiden er til å forakte heller. Lev vel!

Og så, mine venner, Evelyn, Marit, Anette og Ingrid. Hvordan ser deres fortid ut?

20/07/2010

Den store litteraturutfordringen

Filed under: Skriverier — Naitzel @ 01:21

Bokelskeren Caroline har utfordret meg til å svare på noen spørsmål om litteratur. Som glødende forfatterspire burde dette være perfekt kategori for meg, men skal sant sies leser jeg veldig lite i forhold til hva drømmen min skulle tilsi. Allikevel har jeg da noen tanker om litteratur som folk flest, så jeg får vel kaste meg uti det.

Hvilken bok leser du akkurat nå? Jeg har begynt å lese «Hässelby» av Johan Harstad. Så langt er den litt ensformig, så det går litt sakte…

Hvor liker du best å lese? Jeg leser nesten utelukkende i senga eller på sofaen, og det må være helt stille rundt meg hvis jeg skal klare å konsentrere meg. Men jeg liker også å lese i bussen, og noen ganger glemmer jeg meg helt bort mens jeg ser på bøker i bokhandelen og kan stå der rett opp og ned og lese i opptil en time, helt til betjeningen begynner å sende meg sure blikk.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert? Jeg elsker at bøker jeg har lest blir til film! En av mine favorittforfattere, Daniel Handler, har skrevet de tretten bøkene i serien «En serie uheldige hendelser». De tre første bøkene ble veldig bra filmatisert med Jim Carrey i hovedrollen, og jeg hadde blitt i ekstase om de andre bøkene også ble til film.

Hva er favorittboken din? Jeg har tre favoritter: Harry Potter-serien, de tretten bøkene i «En serie uheldige hendelser» og «Herman» av Lars Saabye Christensen.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok? Favoritten er utvilsomt «Vidunderbarn». Jeg liker at bøkene har helt enkle design, som for eksempel «Min Kamp», selv om jeg ikke har og aldri kommer til å lese denne Knausgård bare fordi boka ser pen ut.

Leser du rutinemessig bøker om igjen? De få bøkene jeg leser, leser jeg svært ofte om igjen. Spesielt favorittbøkene mine. Finner alltid noe nytt!

Er du opptatt av å holde bøkene dine pene? Kan ikke si at dette har vært verken prioritert eller et problem. Når jeg leser innbundne bøker tar jeg alltid av coveret til jeg er ferdig med dem.

Har du lister av bøker du planlegger å lese? Har alltid noen i tankene som jeg skal lese en gang i fremtiden, og gjør det nå og da. For eksempel er «Hässelby» en slik bok som jeg lenge har tenkt på, ettersom jeg har vært på bokbad med forfatteren hele to ganger og snakket med ham. Tenkte det var på tide å lese noe av ham også da.

Hvordan velger du ut bøker du leser? Noen oppdager jeg tilfeldig, andre er klassikere jeg leser om på nettet, noen ser pene ut, noen har bra titler, noen er skrevet av en forfatter jeg har kjennskap til mens jeg får lyst til å lese noen av forfattere jeg ser/hører på bokbad. Det varierer altså :)

Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale? Den ekstreme persondyrkelsen rundt Knausgård, de tomme ordene lesere har om ham og de vage omtalene avisene skriver om ham gjør at jeg er veldig skeptisk til bøkene hans. Jeg tror ikke de er interessante, jeg tror ikke de har noe særlig nytt å fare med og kunne heller tenke meg å lese Proust, som gjorde akkurat det samme for nesten hundre år siden!

Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den? Nei. Selv om det er med tungt hjerte, klapper jeg igjen mange bøker før hundre leste sider. Det finnes alt for mange kjedelige skriverier der ute. Det lages alt for mange bøker rett og slett. Men slik er det vel med all slags kultur.

Hvor mye leser du hver dag? Jeg leser mest i perioder, og da er det hver dag. Så kan det gå uker før jeg begynner på en ny bok.

Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer? Jeg har i det siste prøvd å lese bare norske forfattere. Det finnes utrolig mange talenter i det lille landet vårt, og det er mer enn nok å ta av.

Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort. Språket. Jeg har sansen for vakre ord og setninger.

Regner du mer enn 60% av din lesetid som avslapning? Jeg leser for å slappe av, med mindre det er i forbindelse med skole.

Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt? Jeg ser på litteratur som underholdning, men det må gjerne ligge et snev av samfunnskritikk mellom linjene.

Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker? Kan ikke komme på noe. Eller, da jeg gikk i syvende klasse fikk jeg sammen med sjette (i små bygder er to og to klasser samlet) en sånn minibok om kroppen, og ingen av oss gutter ville innrømme for jentene at vi hadde lest den, men det hadde vi jo selvsagt gjort med stor interesse, spesielt det kapittelet som handlet om vårt motsatte kjønn. Det var tider det!

Older Posts »
footer