Jeg skjønte det nok. En vakker dag måtte også jeg bli rammet av de mange… påfunnene som florerer rundt i bloggverdenen. Ett av disse er å gi syv av dine favorittblogger en bloggpris, og tilfeldigvis har jeg blitt en av disse. Men det har sin pris å vinne priser, og nå må jeg skrive syv ting om meg selv før jeg gir pirsen videre til syv andre som jeg mener fortjener den. Jeg er ikke særlig flink til slikt, men siden det er Eplesmil (som er så god til å skrive at jeg alltid finner hennes blogg svært inspirerende) som altså har kastet meg ut i dette, skal jeg være snill mot henne og gjøre mitt beste :)
- Jeg er veldig lat, et ord som i denne sammenhengen betyr: «Livsnyter som hele tiden forsøker å velge de enkle veiene.» Men i mine øyne er det ingen skam å være en livsnyter. Livet kan være fantastisk hvis du er heldig, men det er også kort, og derfor er det viktig at man hele tiden vet hva man har og setter pris på dette.
- Hvis verden ikke blir et bedre sted, har jeg konkrete planer om å vende den ryggen og håper så mange som mulig slår følge. Jeg kan love dere at vi, hvis det skulle bli aktuelt, reiser til et fantastisk sted som bare er vårt og der det er våre premisser som gjelder.
- Helt siden den attende bursdagen min har jeg ført en nøyaktig og ærlig journal over mitt liv. Jeg gleder meg til den dagen jeg er blitt gammel og setter meg ned og leser disse bøkene.
- Jeg tror ikke mennesker kan klare seg gjennom livet hvis de er alene. Da mener jeg ikke at det er om og gjøre å ha så mange venner som mulig. Jeg tror vi mennesker blant annet er til for å finne et annet menneske vi kan dele dagene, gledene og sorgene våre med, ellers blir livet for tungt å bære. Og jeg tror vi kjenner denne personen når vi møter den. Jeg liker å fundere på når jeg vil finne min.
- Når jeg blir en ekte forfatter, har jeg en klar forestilling om hvilke bøker jeg skal skrive, hva de skal handle om og i hvilken rekkefølge jeg vil skrive dem.
- Hvis jeg får 40-årskrise, skal jeg i all hemmelighet ta den transsibirske jernbanen til Asia og jobbe på en kafé i ett år uten å fortelle noen hvor jeg er, bare plage vettet av venner og familie ved å sende brev og bilder av meg selv.
- Det syvende punktet er veldig viktig for meg. Til nå kan det virke som om punktene er helt tilfeldige, men jeg har faktisk tenkt nøye gjennom dem og prøvd å fortelle interessante ting som gjør meg selv opprømt om jeg tenker på dem. Jeg står nå ved et veiskille. Hva skal jeg fortelle til slutt? Jeg tror det må bli noe om Raymond Lille, en ganske ensom gutt som bare jeg kjenner og som ingen andre noen gang vil kjenne bedre enn meg. Hans liv er veldig komplisert, men på mange måter spennende. Det er et liv jeg selv kunne tenkt meg å leve. Derfor lever jeg på mange måter ut mine største drømmer når jeg skriver om ham. Og bøkene er skrevet slik at de ville vært mine favorittbøker om det var en annen som skrev dem og jeg som fant dem i en bokhylle og plukket dem med meg.
Nå skal jeg dele ut bloggprisen til syv andre flotte mennesker, og det er deres tur til å klø seg i hodet og stille det essensielle spørsmålet: «Hva i all verden er syv interessante ting om meg selv?»
Først fem venner som til stadighet morer meg når de svinger seg på tastaturet.
Anette, fordi hun ofte overrasker meg på bloggen sin, ettersom hun skriver ting der som hun ikke forteller in real life. Dessuten har vi bursdag på samme dag.
Ida, som mange karakteriserer som «liten og søt» har jeg kjent i veldig mange år. Ida startet en blogg og den var veldig bra, men så tok hun en pause, før hun kom tilbake med fulladde ord og rev oss over ende der vi sto i vår håpløshet.
Marit, som jeg deler mange syn på verden med, skriver om tankene sine, og en kar ved navn KS som har stjålet hjertet hennes og nekter å gi det tilbake.
Ingrid, som kremter like mye som mr. Poe (vennligst wikipedier), er en av de mest språk- og ordkyndige personene jeg kjenner på hele denne planeten, og antageligvis planetene Alkalia, Helioz og Véder også.
Evelyn, som har det kuleste mellomnavnet man kan tenke seg, burde egentlig vært den magiske nummer syv, men det lar seg ikke gjøre av praktiske grunner. Hun evner nemlig å fange de små øyblikkene i sin egen hverdag på en nærmest magisk måte både med ord og vakre bilder.
Og til slutt to veldig forskjellige personer som på to veldig forskjellige måter er veldig morsomme.
Linnéa, fordi hun trolig vil ignorere dette, men jeg har et håp om en gang å bli nevnt på bloggen hennes, og dere vet, det er lov å prøve.
Tankefjaseren, som jeg nylig oppdaget, men som jeg gleder meg svært til å følge med på videre. Han har laget en veldig god ramme rundt bloggen sin, og bildet inni er ikke så verst det heller. Han skriver på en måte jeg personlig liker veldig godt, og som mange ganger får meg til å falle sammen av latterkrampe.
Nå er jeg så sliten at jeg må legge meg ned litt. Foto av Marit.
