bg
footer

29/05/2009

Min kjæreste

Filed under: Humor,Lykkelig,Pepsi Max,Skildringer — Naitzel @ 12:27

Mandag kveld skulle jeg og en del av min bekjentskapskrets (nærmere bestemt Ida, Marit og Kenneth Solberg) på kino. Før filmen satt vi på Bacalao og koste oss. Og da det nærmet seg, kom vi på at vi måtte kjøpe snop, for når man ser film blir man alltid snophungrig (ordforklaring: 1. Sterk trang til godterispising. 2. Laila-syndrom.)

Vi tenkte først å gjøre det på Narvesen, for det ligger på veien mellom kinoen og Bacalao. Men jeg kom på at Anette var på jobb på Rimi, og vi ville alle dra og besøke vår kjære venn når vi allikevel hadde  et ærende som kunne gjøres der. Vi kom inn, hilste på ensomme kassadame-Anette og gikk på rekke og rad inn i selve vareområdet, før vi skilte lag og gikk hver til sitt (hvilket i mitt tilfelle var mot brusen, Pepsi Max’en *<3<3<3*).

Jeg tenker i dag: For en tilfeldighet. Hva om Anette ikke hadde vært på jobb? Hva om vi heller hadde gått på Narvesen? Hva om vi hadde sett filmen på torsdag  i stede for mandag, slik vi egentlig skulle? Hva om jeg hadde tatt en annen flaske?

Jeg kunne straks se at det var noe annerledes med den. Jeg kjenner nemlig flaskene som Pepsi Max kommer i, svært godt. Jeg kan kjenne igjen en med bind for øynene. Jeg kan sikkert lukte meg frem til dem også. Men denne var spesiell. Det var noe med utformingen som fanget min interesse, og jeg kikket nærmere på den.

Jeg kan ikke fatte at det går an. Hvordan er det mulig at man kan gå og ønske seg noe i over et år, også skjer det plutselig? Helt uventet. På en helt vanlig mandag.

Den hadde tre etiketter. En for-etikett og en bak-etikett, samt en ekstra bak-etikett som var limt over sprekken mellom for- og bak-etikett.  Den var ikke helt som den skulle være. Den var spesiell. Den var feilprodusert. Jeg ble straks forelsket i min kjæreste, feilproduserte Pepsi Max.

Jeg kan ikke fatte at det går an. Jeg kan ikke fatte at noe galt skjer på samlebåndet, en flaske med Pepsi Max opplever å bli feilprodusert. Den får en ekstra etikett. Men ingen oppdager mirakelet. Flaska farer videre, ut av fabikken, ut i det vide land, oppover mot Nord-Norge, inn på en viss Rimi-butikk, blir tatt imot av de ansatte, som lagrer den, før de setter den ut i butikken, kanskje mandag den 25. mai 2009, og samme dag kommer jeg, Stian Grundstad, en ubestridt Pepsi Maxoman (ordforklaring: 1. Ikke avhengig av Pepsi Max, bare elsker den) – og jeg tar akkurat denne flaska. Akkurat jeg, som antageligvis ble mer lykkelig for å se den enn noen annen nordmann ville bli, fikk denne flaska. Jeg fikk deg, min Pepsi Max.

Ropte du på meg? Kom du til meg i mine drømmer og hvisket: “Stian, jeg er på Rimi, hos Anette, kom og hent meg.”

Alle disse spørsmålene vil for alltid være ubesvarte for meg. Men jeg elsker deg ikke mindre av den grunn. Du vil alltid være hos meg. Jeg skal pleie deg, passe på deg, aldri drikke deg. For du er en av mine kjæreste eiendeler – inntil videre.

redigert Se, mine barn, det er født dere en hellig leder! Jeg kan føle dens blå energi strømme gjennom mine hender ved berørelse, jeg kan kjenne den ta sin plass i mitt hjerte.

23/05/2009

W

Filed under: Beretninger,Film,Opplysning,Skildringer,Tanker — Naitzel @ 02:43

Jeg har i kveld sett Michael Moores “Fahrenheit 9/11″, som kritiserer George Walker Bush; hans tid som USAs president og de valg han gjorde. Og jeg ble dypt, dypt opprørt. Altså, jeg visste han var en ond mann, men så ond som det jeg nå vet han er, det hadde jeg aldri trodd. Og jeg skal fortelle dere det mest opprørende. Jeg kan fortelle dere, på bakgrunn av de beviser denne filmen legger frem, at han aldri skulle vært president. Han vant aldri valget mot visepresident Al Gore. Og jeg skal fortelle dere hvordan han jukset til seg posisjonen som verdens mektigste mann.

0_27_debate2_6

Jaja, han er i alle fall en gladgutt.

Valgnatten 2000 var en usikkerhetens natt. Etter at stemmene var talt opp, kunne ingen med sikkerhet slå fast hvem som hadde vunnet. Men alle rettet sine blikk mot Florida, for det var denne staten som ville avgjøre det hele. Først ble Al Gore erklært som vinner i Florida, og dermed vinner i hele valget. Deretter ble det kjent at Bush hadde vunnet. Men hva var riktig?

Dette er fakta: Bush’ fetter ledet sendingen på den store nyhteskanlan Fox News valgnatten. Det var han som bestemte seg for å sende ut nyheten om at det var Bush som vant i Florida, selv om Gore allerede hadde vunnet. Kanskje han ikke ville innse at fetter Bush hadde tapt? Eller hadde han fortsatt et ørlite håp om å hjelpe slektningen sin? Uansett. Bush hadde nemlig flere viktige slektninger. Broren hans var guvernør i Florida, den så viktige staten. Kusinen ledet opptellingen i samme stat, og hun hadde på forhånd hyret et selskap som sørget for at 16 000 afroamerikanere (sikre Gore-velgere) i Flordia ikke fikk stemt på valgdagen.

Disse bevisene sådde tvil om hvorvidt Bush hadde vunnet eller ikke, og en måned senere måtte høyesterett bestemme hvem som var den nye presidenten. Det jeg nå skal forklare er en smule komplisert, og jeg forstår det ikke helt selv heller, men jeg prøver.

I høyesterett ble det så vidt jeg kan forstå en slags kamp mellom kongressen og senatet. Flere kongressmedlemmer øsnket å klage på valget og kreve at stemmene i Flordia ble talt på nytt. Dessverre måtte disse klagene bli underskrevet av minst ett senat-medlem for å bli sendt videre til høyesterett. Ikke ett senatmedlem ønsket å skrive under på klagene, ganske enkelt fordi alle sammen var venner av Bush’ far, den tidligere amerikanske presidenten. Dessuten hadde faren til den påståtte nye presidenten også mange venner i høyesterett, og det ble bestemt med fire mot fem stemmer at Bush var vinneren av valget 2000, og at han var USAs neste president.

De neste årene fikk verden se konsekvensene av dette juksevalget. 48 % av arbeidstiden det første året var den nye presidenten på ferie, og en dag da han var nede på golfbanen kom noen fra staben hans med en rapport, der overskriften var noe sånt som dette: “Bin Laden planlegger et angrep på USA”

Et par måneder senere, den 11. september 2001… ja, dere vet hva som skjedde da. Og Bush sa: “Hva? Hva skjedde nå? Jeg burde visst om dette, sier dere? Om jeg ikke leste rapporten? Jo… men jeg forsto ikke helt den overskriften…”

Da Bush forsto hva som hadde skjedd, bestemte han at det var best å gjøre noe. Så han beordret angrep på Irak for å fjerne diktatoren Saddam Hussein, selv om det ikke fantes beviser for at denne mannen hadde noe som helst med angrepet på World Trade Center å gjøre.

Vi vet i dag at Bush kunne avverget angrepet 11. september 2001. Den dagen mistet nesten 3000 mennesker livet. Og uten dette angrepet hadde ikke Bush hatt noen grunn til å angripe Irak, krigen som kostet 155 000 mennesker livet, for det meste sivile.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=2Zf2nCiBJLo&feature=fvst]

19/05/2009

Jeg flyter

Filed under: Dagbokish,Dagsoppsummeringer,Lykkelig,Skriving — Naitzel @ 21:22

Det er fristende å ta på ting for tiden. Jeg ler og smiler, og er glad. Jeg unner meg ting, og bekymringer er vanskelige å tenke på, derfor tenker jeg ikke på dem. Jeg skriver som aldri før, får nye ideer, formulerer meg slik jeg vil. Maten smaker godt, Pepsi Max’en er himmelsk! Og jeg vil bare synge. For jeg er lykkelig. Det er det jeg er.

Ja, det er en fin tid. Det er vår, og da blir jo alle lykkelige. Eller, allergikere blir kanskje litt mindre lykkelige, men herregud, sier de – overlever jo! Og det er jo bra. For er det noe vi mennesker – og dyr for den saks skyld – vil, så er det å overleve.

Som sagt skrives det godt. Det går bra med boken min og jeg blir opprømt og stolt når jeg tenker på den. Den nye versjonen er akkurat slik jeg vil ha den, og jeg tror faktisk det ferdige produktet, som burde være helt ferdig til sommeren, kan omtales som “ganske bra”. Jeg gleder meg til å skrive den ut i flere eksemplarer, se lenge på den, som om jeg er en far som ser på mitt nyfødte barn, og jeg gleder meg til å legge barnet mitt i konvolutter, forsegle dem og levere dem høytideligst på postkontoret. Og ventetiden, den er så spennende. Det er dobbelt så spennende som det er når jeg venter på svar fra mentor! Forrige gang fikk jeg en konsulentuttalelse. Det betyr at forlaget først leser boken min, og før de refuserer boken så hyrer de en konsulent, en som er ekspert på akkurat den sjangeren jeg har skrevet i, som vurderer boken nøyere og skriver en tilbakemelding med hva som er bra og hva som er dårlig. Jeg har lest et sted at en slik uttalelse er noe ikke alle får, og at det er et skritt videre. Jeg håper derfor at jeg får en slik på nytt, slik at jeg kan sammenligne og se hvordan jeg har forbedret meg på et år. Som sagt: Spennende, spennende.

Imorgen er det eksamen… men! Så skal man til Anette og bli full. Og det er gøy, for da kan man tulle rundt som noen andre hønseje… *kremt* – hønskeskaller. Og man kan dra ut på nye eventyr, for med litt alkohol innabords blir alle farger, lyder og generelle inntrykk forsterket, som når man drømmer, og eventyrene blir dobbelt så spennende.

Det svever med andre ord mye dobbeltspenning rundt i luften for tiden. Og ikke nok med alt dette, snart skal en på litteraturfestival, og det er bursdager, og det er varmt og pent vær og huff og stønn…

Verden er et fint sted.

10/05/2009

En liten ting kalt kjærlighet

Filed under: Humor,Pepsi Max,Tanker — Naitzel @ 00:41

Fredag formiddag fortalte min venn Anette at menn er på sitt seksuelle høydepunkt i tjueårsalderen, og jeg slurpet kaffe og tenkte nå har du det travelt, Hermansen.

Men i dag var jeg på arbeidet, der et visst bryllup skulle finne sted. Og gjett hva, brudeparet var begge over seksti år gamle, og ingen av dem hadde vært gift før!

Jeg konkluderte med at det aldri er for sent. Og i mellomtiden kan jeg kose meg med min største kjærlighet, Pepsi Max.

kjærlighet

footer