Akk. Det virket så spennende. Jeg så på de andre. Det var en hel, uoppdaget verden der ute. De lekte en lek jeg ville være med på, men som jeg ikke visste hva var. Og da jeg omsider tok besluttningen å kaste meg på lasset, da ble jeg skuffet. For dette stilte ikke til forventingene. Jeg vet ikke hva det var. Jeg prøvde så mange stiler, de personlige, de upersonlige, de fortellende, de filosoferende. Men det var flatt, kjedelig. Jeg fant ikke gnisten som er nødvendig når noe skal eksplodere. Jeg liker vel kanskje ikke helt å skrive på denne måten. Jeg liker å observere, men jeg liker ikke å bli observert. Nei, blogging var nok ikke noe for meg, så jeg takker for meg, og håper jeg lykkes i min videre observasjon av dette blogguniverset.