Bokelskeren Caroline har utfordret meg til å svare på noen spørsmål om litteratur. Som glødende forfatterspire burde dette være perfekt kategori for meg, men skal sant sies leser jeg veldig lite i forhold til hva drømmen min skulle tilsi. Allikevel har jeg da noen tanker om litteratur som folk flest, så jeg får vel kaste meg uti det.

Hvilken bok leser du akkurat nå? Jeg har begynt å lese «Hässelby» av Johan Harstad. Så langt er den litt ensformig, så det går litt sakte…

Hvor liker du best å lese? Jeg leser nesten utelukkende i senga eller på sofaen, og det må være helt stille rundt meg hvis jeg skal klare å konsentrere meg. Men jeg liker også å lese i bussen, og noen ganger glemmer jeg meg helt bort mens jeg ser på bøker i bokhandelen og kan stå der rett opp og ned og lese i opptil en time, helt til betjeningen begynner å sende meg sure blikk.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert? Jeg elsker at bøker jeg har lest blir til film! En av mine favorittforfattere, Daniel Handler, har skrevet de tretten bøkene i serien «En serie uheldige hendelser». De tre første bøkene ble veldig bra filmatisert med Jim Carrey i hovedrollen, og jeg hadde blitt i ekstase om de andre bøkene også ble til film.

Hva er favorittboken din? Jeg har tre favoritter: Harry Potter-serien, de tretten bøkene i «En serie uheldige hendelser» og «Herman» av Lars Saabye Christensen.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok? Favoritten er utvilsomt «Vidunderbarn». Jeg liker at bøkene har helt enkle design, som for eksempel «Min Kamp», selv om jeg ikke har og aldri kommer til å lese denne Knausgård bare fordi boka ser pen ut.

Leser du rutinemessig bøker om igjen? De få bøkene jeg leser, leser jeg svært ofte om igjen. Spesielt favorittbøkene mine. Finner alltid noe nytt!

Er du opptatt av å holde bøkene dine pene? Kan ikke si at dette har vært verken prioritert eller et problem. Når jeg leser innbundne bøker tar jeg alltid av coveret til jeg er ferdig med dem.

Har du lister av bøker du planlegger å lese? Har alltid noen i tankene som jeg skal lese en gang i fremtiden, og gjør det nå og da. For eksempel er «Hässelby» en slik bok som jeg lenge har tenkt på, ettersom jeg har vært på bokbad med forfatteren hele to ganger og snakket med ham. Tenkte det var på tide å lese noe av ham også da.

Hvordan velger du ut bøker du leser? Noen oppdager jeg tilfeldig, andre er klassikere jeg leser om på nettet, noen ser pene ut, noen har bra titler, noen er skrevet av en forfatter jeg har kjennskap til mens jeg får lyst til å lese noen av forfattere jeg ser/hører på bokbad. Det varierer altså :)

Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale? Den ekstreme persondyrkelsen rundt Knausgård, de tomme ordene lesere har om ham og de vage omtalene avisene skriver om ham gjør at jeg er veldig skeptisk til bøkene hans. Jeg tror ikke de er interessante, jeg tror ikke de har noe særlig nytt å fare med og kunne heller tenke meg å lese Proust, som gjorde akkurat det samme for nesten hundre år siden!

Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den? Nei. Selv om det er med tungt hjerte, klapper jeg igjen mange bøker før hundre leste sider. Det finnes alt for mange kjedelige skriverier der ute. Det lages alt for mange bøker rett og slett. Men slik er det vel med all slags kultur.

Hvor mye leser du hver dag? Jeg leser mest i perioder, og da er det hver dag. Så kan det gå uker før jeg begynner på en ny bok.

Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer? Jeg har i det siste prøvd å lese bare norske forfattere. Det finnes utrolig mange talenter i det lille landet vårt, og det er mer enn nok å ta av.

Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort. Språket. Jeg har sansen for vakre ord og setninger.

Regner du mer enn 60% av din lesetid som avslapning? Jeg leser for å slappe av, med mindre det er i forbindelse med skole.

Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt? Jeg ser på litteratur som underholdning, men det må gjerne ligge et snev av samfunnskritikk mellom linjene.

Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker? Kan ikke komme på noe. Eller, da jeg gikk i syvende klasse fikk jeg sammen med sjette (i små bygder er to og to klasser samlet) en sånn minibok om kroppen, og ingen av oss gutter ville innrømme for jentene at vi hadde lest den, men det hadde vi jo selvsagt gjort med stor interesse, spesielt det kapittelet som handlet om vårt motsatte kjønn. Det var tider det!

Jeg retter med dette en bønn om hjelp til den som måtte lese de neste linjene. La meg klargjøre saken:

Nå om dagen er jeg i ferd med å lese ferdig boken «Sirkusdirektørens Datter» av Jostein Gaarder, den samme boken han leste fra da jeg så ham live (hvilket var litt av en opplevelse!). Det er en svært morsom fortelling om Petter, en kreativ kar som hele tiden får ideer til romaner, noveller, filmer og skuespill. Han er derimot ikke interessert i å skrive noe selv, han synes bare det er morsomt å lage historier. Derfor starter han Forfatterhjelpen, et slags firma som hjelper forfattere med skrivesperre. Mot litt betaling gir han dem ideer til nye ting å skrive.

Jeg har et lignende problem, og da snakker jeg om Petters “problem”. Jeg har som tidligere nevnt, arbeidet meget intenst med boken min det siste halvåret, og trenger en liten pause fra Raymond Lille. Da er det godt å ha noveller, for i novellene mine er det så mange forskjellige personer som opptrer i så mange forskjellige miljøer og historier. Som regel vet jeg alltid hvem jeg vil skrive om, men da jeg bladde i notatboken min i går og lette etter den neste ideen jeg ville gripe fatt i, var det så mange som skrek om oppmerksomhet at jeg rett og slett ikke kan bestemme meg for hva jeg vil skrive om.

Den jeg er mest ivrig på å skrive er faktisk basert på en drøm jeg hadde for ikke lenge siden. Den handler om en jente som elsker dyr over alt på jord, men som er livredd insekter og dreper dem av ren refleks når de kommer nær henne. Dette gjør henne så sorgmodig at hun en dag vil prøve å avskrekke seg selv. Det går ikke helt bra.

En annen novelle jeg har veldig lyst til å skrive, handler om en gutt, hans bror og deres far. Faren elsker bare broren hans og favoritiserer veldig tydelig. Men en dag blir broren svært syk, og vi skjønner at han kommer til å dø. Så skjer det en del ting mellom de tre menneskene som jeg ikke helt kan forklare med få ord. Kort fortalt er det egentlig ganske trist, og jeg har ikke så veldig lyst til å skrive noe trist akkurat nå.

Det neste alternativet er en historie om en liten by der det ikke skjer noe og innbyggerne har av den grunn mistet all glede. En liten jente (hovedperson) og bestefaren hennes pleier å sitte utenfor en café og spise marengs, mens de snakker om livet og hvor fryktelig trist det er at byens befolkning kjeder seg sånn. Men en dag dukker en svær container i alle regnbuens farger opp midt på torget. Innbyggerne fatter straks interesse for containeren og begynner å samle seg rundt den som om den er av religiøs art. Det tar dessverre ikke lang tid før de begynner å krangle om hva de skal gjøre med den. Det hele kommer ut av kontroll, før containeren plutselig en morgen er blitt malt like grå som byen. Innbyggerne er lamslåtte, men det tar ikke lang tid før de vender ryggen mot den og fortsetter hverdagen sin slik de gjorde før den kom. Bestefaren sier noe slikt som at: «Jeg trodde en gang at denne byen kunne reddes, men jeg tok feil.» Idet han sier det, drar han hånden gjennom håret, og barnebarnet hans observerer for seg selv, en grå malingsflekk på hans hånd.

Når jeg tenker meg om liker jeg best den tredje ideen. Jeg er bare litt betenkt, for den containeren, innbyggernes oppførsel og det bestefaren gjør må jeg på et eller annet vis klare å gjøre såpass generelt at det blir et bilde på noe jeg ønsker å si om samfunnet.

Videre har jeg flere historier å ta av, som blant annet handler om en mann som gjør ekskjæresten sin til en fantasivenn, en annen historie om en annen fantasivenn kalt Willy og som en dag forsvinner, en historie om en jente som sender flaskeposter til naboen sin der hun beretter om sin kjærlighet til ham, uten at han skjønner hvem flaskepostene er fra, langt mindre hvem de er til, også er det en liten historie jeg kaller «La Femme Nouvelle» (det betyr noe sånt som “den nye kvinnen”).

Jeg er i det hele tatt ganske LOST når jeg nå må sette meg ned for å konsentrere meg om én historie. Hvilken høres best ut?